Boka Generasjon.com av Elise Seip Tønnessen belyser ulike perspektiver på barn og unges mediekultur. Hun skriver om det som kalles ”Sesamgenerasjonen” – dvs. generasjonen som har levd hele sitt liv med ulike kanalvalg på TV og en overflod av medietilbud som fjernsyn, datamaskin, verdensveven og mobiltelefon.
Bokas mål er å se den oppveksten med mediekultur som norske barn og unge har opplevd omkring årtusenskiftet. Boka sammenfatter forskning på dette området gjennom 12 år (1993 – 2005), og resultatene fra denne forskninga ses i forhold til andre internasjonale undersøkelser. Hun fulgte en gruppe barn fra de gikk i barnehagen til de var ferdige på grunnskolen. Hun gjorde observasjoner, intervjuer, registrerte mediebruk og foretok foreldreintervjuer. Gjennom sin forskning fant hun ut at mange faktorer spiller inn på hvordan barn og unge bruker, forstår og opplever mediene.
Tønnessen forsøker å trekke noen linjer gjennom en barnegenerasjons samliv med mediene, fra de så på Sesam stasjon i førskolealder til de turnerte TV, Internett og mobiltelefoner i tenårene. Denne generasjonen har måtte forholde seg til at ingenting varer, alt skiftes ut: nye varianter av hardware, software. I tillegg har teknologien i disse årene utviklet seg enormt. Ny teknologi ser ut til å spre seg fort i ungdomsgenerasjonen. Tidligere satte økonomien begrensninger for hva folk anskaffet seg, I dag ser det t til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke mediene, hvis de er motivert for det. De unge er med på å påvirke teknologiutviklingen ved at de etterlyser muligheter ved ”tingene”, for eksempel videoen som opprinnelig ble laget for avspilling av ferdig innspilte bånd. De unge etterlyste opptaksmuligheter, og slik utviket videoteknologien seg. Vi kan se lignende tendenser innen mobiltelefonens teknologiutvikling. Min mann hadde for ca 15 år siden en mobiltelefon – en klump på 3-4 kilo. Hele tiden frem til i dag har mobilen utviklet seg; ikke bare i størrelse og vekt, men også i funksjoner og hvilke muligheter du har (SMS/MMS, kamera/video, e-post/internett, GPS osv.) Nye medier har nesten blitt en normaltilstand i vår kultur, og stadig nye ”duppeditter” dukker opp.
Det er ikke lenger så lett å finne ut hvor mye tid de unge benytter på ulike medier, da de ofte benytter flere medier samtidig. De ser TV samtidig som de er online eller benytter mobiltelefonen eller hører musikk, og de kan følge det de ser på TV ved å gå inn på Internett. En amerikansk undersøkelse har kartlagt mediebruk blant 8-18 åringer i det som kalles ”Generasjon M” (Rideout et.al. 2005). Denne undersøkelsen slår fast at den tiden unge tilbringer med medier er forbausende konstant. Gjennom kartlegging med mediedagbøker kommer det frem at gjennomsnittlig eksponering er på 6,5 t. pr.dag (44,5 t/u), som for øvrig er det samme som en studie viste fem år tidligere. Forskjellen er at de unge i dag i større grad gjør flere ting samtid.
Tidligere ble det hevdet at de nye mediene førte til passivisering, men dette finner ikke lenger støtte i forskningen. Nyere forskning viser tvert i mot at de som er aktive mediebrukere, også er aktive på andre områder som sport, korps, plikter etc.
Tønnessen har hovedfokus på å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet; hvilken mening finner de unge i de medietekstene de oppsøker, hvilke meninger finner de i de mediene de til daglig benytter og hvilken innvirkning får dette på hva det vil si å være ung i dag. Tønnessen skriver at de unge velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser. Dette er viktig i forhold til å høre til og være med på det som anses som viktig i den lokale ungdomskulturen.
Gjennom boka ”Generasjon.com” har jeg fått innsikt i utviklingen av mediekulturen blant barn og unge. Vi kan i dag se at de unge lett setter seg inn i nye medier og tar dem i bruk. Vi som voksne kan her ”henge” litt etter. Det er ikke uvanlig at de unge må lære de voksne nye medier og teknologivinninger. Dette ser jeg på min egen sønn på 9 år. Han var 3 år gammel da han installerte spill på pc’en, og benytter lett mobiltelefonens muligheter og er flittig bruker av internett. På flere områder kan han nok like mye eller mer enn oss foreldre. Det er tydelig at barn i dag tidligere og tidligere blir digitale.
Jeg tror mange elever vil synes det er morsomt å bruke fantasien, finne egnede bilder/clipart, sette tekst til og få et profft resultat. Egne digitale bilder kan også benyttes. Jeg laget et eksempel fra et besøk på Aukrustsenteret i Alvdal. 
