
Tønnessen forsøker å trekke noen linjer gjennom en barnegenerasjons samliv med mediene, fra de så på Sesam stasjon i førskolealder til de turnerte TV, Internett og mobiltelefoner i tenårene. Denne generasjonen har måtte forholde seg til at ingenting varer, alt skiftes ut: nye varianter av hardware, software. I tillegg har teknologien i disse årene utviklet seg enormt. Ny teknologi ser ut til å spre seg fort i ungdomsgenerasjonen. Tidligere satte økonomien begrensninger for hva folk anskaffet seg, I dag ser det t til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke mediene, hvis de er motivert for det. De unge er med på å påvirke teknologiutviklingen ved at de etterlyser muligheter ved ”tingene”, for eksempel videoen som opprinnelig ble laget for avspilling av ferdig innspilte bånd. De unge etterlyste opptaksmuligheter, og slik utviket videoteknologien seg. Vi kan se lignende tendenser innen mobiltelefonens teknologiutvikling. Min mann hadde for ca 15 år siden en mobiltelefon – en klump på 3-4 kilo. Hele tiden frem til i dag har mobilen utviklet seg; ikke bare i størrelse og vekt, men også i funksjoner og hvilke muligheter du har (SMS/MMS, kamera/video, e-post/internett, GPS osv.) Nye medier har nesten blitt en normaltilstand i vår kultur, og stadig nye ”duppeditter” dukker opp.
Tidligere ble det hevdet at de nye mediene førte til passivisering, men dette finner ikke lenger støtte i forskningen. Nyere forskning viser tvert i mot at de som er aktive mediebrukere, også er aktive på andre områder som sport, korps, plikter etc.
Tønnessen har hovedfokus på å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet; hvilken mening finner de unge i de medietekstene de oppsøker, hvilke meninger finner de i de mediene de til daglig benytter og hvilken innvirkning får dette på hva det vil si å være ung i dag. Tønnessen skriver at de unge velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser. Dette er viktig i forhold til å høre til og være med på det som anses som viktig i den lokale ungdomskulturen.
Gjennom boka ”Generasjon.com” har jeg fått innsikt i utviklingen av mediekulturen blant barn og unge. Vi kan i dag se at de unge lett setter seg inn i nye medier og tar dem i bruk. Vi som voksne kan her ”henge” litt etter. Det er ikke uvanlig at de unge må lære de voksne nye medier og teknologivinninger. Dette ser jeg på min egen sønn på 9 år. Han var 3 år gammel da han installerte spill på pc’en, og benytter lett mobiltelefonens muligheter og er flittig bruker av internett. På flere områder kan han nok like mye eller mer enn oss foreldre. Det er tydelig at barn i dag tidligere og tidligere blir digitale.