Informasjonskompetanse og Netvibes

Gjennom DKL102-studiet har vi hatt 3 leksjoner i informasjonskompetanse. Slik kompetanse defineres i Store Norske Leksikon som en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjonen er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.

Leksjonene har tatt for seg bl.a. dagens informasjonssamfunn, RSS, søkestrategier, kildekritikk og informasjonsnavet Netvibes. Netvibes er en RSS-leser, og kan ses på som en portal der brukeren samler RSS og ulike informasjonskanaler. Man kan blant annet lage sin egen startside ved bruk av Netvibes. Netvibes har også mange småprogrammer som man kan legge inn, f.eks kalender, kalkulator, værvarsling, huskeliste m.m.

Fordelen med å samle RSS (Really Simple Syndication) på en side er at man slipper selv og lete opp ny informasjon - informasjonen kommer til deg. Andre fordeler med RSS er:

• Du styrer selv hvilke og hvor mange RSS-strømmer du vil abonnere på
  


• Du sparer tid ved at informasjonen kommer til deg i stedet for å bruke tid på surfe på nettet
  


• RSS-strømmene er fri for spam og pop-opp vinduer
  


• Fungerer bra med dårlig båndbredde, da det er raskt å lese RSS-strømmene

For nettsteder som ikke tilbyr RSS kan siden page2rss.com benyttes. Her kan du få laget en RSS som igjen kan hentes inn i Netvibes.

Gjennom mappeoppgave 3 har jeg lært mye om Netvibes og RSS. Ser helt klart mange fordeler med å benytte dette i skolesammenheng. Jeg laget en Netvibes for 4.trinn i forhold til temaer, og la alt tilrette for det første temaet "Planetene i vårt solsystem". Det vil kreve mye veiledning og gjennomgang fra læreren når Netvibes introduseres i småskolen. Du kan se denne siden her.

Tidligere har jeg laget nyhetssider i fronter til mine elever på 3.-4.trinn i forhold til temaer. Der har jeg da skrevet om temaet, hva elevene skal lære, bilder og lenker til nettsider. Disse nyhetsskrivene har vært populære. Etter at jeg har lært Netvibes, blir nok denne siden erstatte nyhetssidene om temaer. Med Netvibes blir det litt mer "levende" og spennende. Tror derfor elevene vil ha glede og nytte av en slik side jeg har opprettet. Forhåpentligvis vil en slik side bidra til å styrke elevenes informasjonskompetanse.

Bridge construction set

I spillet Bridge construction set kan man bygge bruer på ulike nivåer. Bruene må bygges med de ressursene man har tilrådelig.

Jeg har eksperimentert litt med dette spillet, som man fort kan bli litt avhenigig av eller besatt av å løse utfordringene. Her får man brukt tankene. I demoversjonen er det 5 nivåer. Jeg har vært inne på alle og fått bruene til å stå, men noen av dem svaier litt i vinden...

3.trinn på min skole har de siste ukene hatt temaet "Byggverk", hvorav de i starten hadde om bruer. Vi snakket om ulike type bruer - hengebru, buebro og bjelkebro. Vi har snakket om at formen trekant brukes mye i bruer, da dette bidrar til stabilitet og styrke.

Elevene har fått en introduksjon i spillet og det er lagt lenke til download-siden i classfronter. Nå er elevene i full gang med å bygge bruer på fritiden. Spesielt guttene er interessert + noen fedre... En elev hadde i dag kommet til nivå 5 og var tydelig stolt. Selv om menyene er på engelsk, ser det ikke ut til at dette skaper så store problemer for elevene på 3.trinn.

Dersom man vil kjøpe spillet etter demo-versjonen, koster dette $19.95 og man vil få flere og større bruprosjekter å bryne jernen på. Et spennende, utfordrende og morsomt spill for dem som er opptatt av konstruksjon.

Denne brua kostet 5566.

Denne brua kostet 6911.

Filmfremvisning av bilder i Photostory og Picasa

Tidligere har jeg ved flere anledninger benyttet MS Photostory og har vært veldig godt fornøyd med dette programmet. Nå har jeg imidlertid også forsøkt filmfremvisning av bilder i Picasa 3.

Jeg ser at det er både likheter og ulikheter i programmenes muligheter. En av de tingene jeg ser som en fordel med Photostory er muligheten til å legge til tale/innspilling av lyd direkte i programmet, samt muligheten til redigering og endring av zoom og hvor lenge hvert bilde skal vises. Disse mulighetene har jeg ikke funnet på samme måte i Picasa. I Picasa har du derimot mulighet til å koble filmen til Google Earth og angivelser på kart. Du har også muligheten til enkelt å overføre filmen til Picasa nettalbum, der du også kan offentliggjøre filmen.

Ser jeg disse programmenes muligheter i min jobb på småskolen, tror jeg at jeg foretrekker Photostory. Grensesnittet i dette programmen virker enklere, men det kommer kanskje av at jeg kjenner dette programmet best. Men dersom man jobber med noe det er naturlig å koble til kart (geografi), er Picasa det mest egnede. I Picasa har du imidlertid også andre funksjoner, som for eksempel fotomontasje.

Filmen nedenfor er laget i Picasa. Jeg overførte den også til Picasa nettalbum, der jeg anga på kart hvor bildene i filmen var tatt. Du kan se det her. Musikken er lastet ned fra ccMixter, der musikkfiler er klarert i forhold til opphavsrettigheter. Bildene har jeg selv tatt.

Her er et bilde med angivelsen av stedet i Google Earth:

Barn og unges mediekultur

Boka Generasjon.com av Elise Seip Tønnessen belyser ulike perspektiver på barn og unges mediekultur. Hun skriver om det som kalles ”Sesamgenerasjonen” – dvs. generasjonen som har levd hele sitt liv med ulike kanalvalg på TV og en overflod av medietilbud som fjernsyn, datamaskin, verdensveven og mobiltelefon.

Bokas mål er å se den oppveksten med mediekultur som norske barn og unge har opplevd omkring årtusenskiftet. Boka sammenfatter forskning på dette området gjennom 12 år (1993 – 2005), og resultatene fra denne forskninga ses i forhold til andre internasjonale undersøkelser. Hun fulgte en gruppe barn fra de gikk i barnehagen til de var ferdige på grunnskolen. Hun gjorde observasjoner, intervjuer, registrerte mediebruk og foretok foreldreintervjuer. Gjennom sin forskning fant hun ut at mange faktorer spiller inn på hvordan barn og unge bruker, forstår og opplever mediene.

Tønnessen forsøker å trekke noen linjer gjennom en barnegenerasjons samliv med mediene, fra de så på Sesam stasjon i førskolealder til de turnerte TV, Internett og mobiltelefoner i tenårene. Denne generasjonen har måtte forholde seg til at ingenting varer, alt skiftes ut: nye varianter av hardware, software. I tillegg har teknologien i disse årene utviklet seg enormt. Ny teknologi ser ut til å spre seg fort i ungdomsgenerasjonen. Tidligere satte økonomien begrensninger for hva folk anskaffet seg, I dag ser det t til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke mediene, hvis de er motivert for det. De unge er med på å påvirke teknologiutviklingen ved at de etterlyser muligheter ved ”tingene”, for eksempel videoen som opprinnelig ble laget for avspilling av ferdig innspilte bånd. De unge etterlyste opptaksmuligheter, og slik utviket videoteknologien seg. Vi kan se lignende tendenser innen mobiltelefonens teknologiutvikling. Min mann hadde for ca 15 år siden en mobiltelefon – en klump på 3-4 kilo. Hele tiden frem til i dag har mobilen utviklet seg; ikke bare i størrelse og vekt, men også i funksjoner og hvilke muligheter du har (SMS/MMS, kamera/video, e-post/internett, GPS osv.) Nye medier har nesten blitt en normaltilstand i vår kultur, og stadig nye ”duppeditter” dukker opp.

Det er ikke lenger så lett å finne ut hvor mye tid de unge benytter på ulike medier, da de ofte benytter flere medier samtidig. De ser TV samtidig som de er online eller benytter mobiltelefonen eller hører musikk, og de kan følge det de ser på TV ved å gå inn på Internett. En amerikansk undersøkelse har kartlagt mediebruk blant 8-18 åringer i det som kalles ”Generasjon M” (Rideout et.al. 2005). Denne undersøkelsen slår fast at den tiden unge tilbringer med medier er forbausende konstant. Gjennom kartlegging med mediedagbøker kommer det frem at gjennomsnittlig eksponering er på 6,5 t. pr.dag (44,5 t/u), som for øvrig er det samme som en studie viste fem år tidligere. Forskjellen er at de unge i dag i større grad gjør flere ting samtid.

Tidligere ble det hevdet at de nye mediene førte til passivisering, men dette finner ikke lenger støtte i forskningen. Nyere forskning viser tvert i mot at de som er aktive mediebrukere, også er aktive på andre områder som sport, korps, plikter etc.

Tønnessen har hovedfokus på å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet; hvilken mening finner de unge i de medietekstene de oppsøker, hvilke meninger finner de i de mediene de til daglig benytter og hvilken innvirkning får dette på hva det vil si å være ung i dag. Tønnessen skriver at de unge velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser. Dette er viktig i forhold til å høre til og være med på det som anses som viktig i den lokale ungdomskulturen.

Gjennom boka ”Generasjon.com” har jeg fått innsikt i utviklingen av mediekulturen blant barn og unge. Vi kan i dag se at de unge lett setter seg inn i nye medier og tar dem i bruk. Vi som voksne kan her ”henge” litt etter. Det er ikke uvanlig at de unge må lære de voksne nye medier og teknologivinninger. Dette ser jeg på min egen sønn på 9 år. Han var 3 år gammel da han installerte spill på pc’en, og benytter lett mobiltelefonens muligheter og er flittig bruker av internett. På flere områder kan han nok like mye eller mer enn oss foreldre. Det er tydelig at barn i dag tidligere og tidligere blir digitale.

Tegneserie i Comic Life

Nå har jeg lekt meg i Comic Life. Et artig program, men det tar litt tid å finne clipart/bilder som egner seg og som er frigitt. Clipartene jeg har benyttet er hentet fra: http://www.free-clipart-pictures.net/valentines_day_clipart.html


Siden vi nærmer oss Valentinsdag, laget jeg en enkel og kort tegneserie med dette som tema. Resultatet er her: Jeg tror mange elever vil synes det er morsomt å bruke fantasien, finne egnede bilder/clipart, sette tekst til og få et profft resultat. Egne digitale bilder kan også benyttes. Jeg laget et eksempel fra et besøk på Aukrustsenteret i Alvdal.

Ser for meg at programmet kan egne seg for å beskrive ulike arbeidsprosesser eller lek, lage bildeserie fra turer etc. Å ta digitale bilder av for eksempel legofigurer og sette dette inn i comic life for å lage en tegneserie, tror jeg mange elever vil synes er morsomt. Dette kan være en motiverende arbeidsmåte for elever som ellers sliter med motivasjon for skolearbeid.

Programmet kan benyttes innen flere fag. Blant annet står det under kunst- og håndverk at elevene skal kunne lage tegneserier... (kompetansemål etter 7.trinn). Under norsk i Kunnskapsløftet står det mye om sammensatte tekster på flere årstrinn. Comic Life er godt egnet for å jobbe med sammensatte tekster. Siden det er enkelt å benytte programmet, kan det også benyttes i småskolen. Fint at programmet har 30 dagers prøveperiode, før man må betale for det. Litt synd at det ikke er gratis, men lisensen koster heller ikke så mye.

Sammensatte tekster

Det finnes mange programmer der du kan kombinere tekst, lyd og bilde. Tidligere har jeg benyttet Photostory, men via DKL-studiene har jeg også blitt kjent med programmene Xtranormal, Comic Life og Acid Express.

Xtranormal
Dette programmet egner seg godt til språkfagene. I Xtranormal kan du velge ulike miljøer og figurer og enkelt lage animasjonsfilmer. Du skriver inn teksten på engelsk, tysk, fransk, spansk (finnes også flere språk) og denne teksten blir lest av "personene" i filmen. Det er muligheter til å sette til ansiktsuttrykk, bevegelser, pauser, ulike kameravinkler m.m. Elevene kan skrive små rollespill med dialoger.

Siden jeg jobber på småskoletrinnet er det nærliggende å tenke dette programmet i bruk her. I grunnleggende ferdigheter i engelsk (kunnskapsløftet) blir det nevnt å kunne bruke digitale verktøy, da dette gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget.

Jeg har laget et eksempel i dette programmet, der jeg har tatt utgangspunkt i kompetansemål etter 4. årstrinn, kommunikasjon. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig.
• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter
• bruke digitale verkttøy for å skape tekst

Jeg synes det var et morsomt program å jobbe med. Synes det er rart at det ikke er barnestemmer å velge blant, siden det er "barnefigurer" med - passer dårlig med voksenstemmer til disse barnslige figurene. Programmet passer godt som variasjon i undervisningen. Ser også for meg programmet som egnet i forhold til å presentere ukens engelske gloser på en morsom måte.

Comic Life
I dette programmet kan du lage egne tegneserier ved å koble bilder med tekster du skriver inn i snakke- eller tankebobler. Comic Life kan være godt egnet innen norskfaget, men det er en ulempe at programmet er lisensbasert. Det er nok lite trolig at min skole/kommune kjøper lisens på programmet. Synd programmet ikke er gratis.

Acid Express
Innen musikkfaget gir dette programmet deg flere muligheter. Gjennom Acid Express kan bilder og musikk (opphavsklarert) kombineres, og man kan sette sammen fragmenter av musikk; lyder, loops, vokalspor m.m. til en helhet.

Tankekart

Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer som en "brainstorm". Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. Teknikken er utviklet av Tony Buzan på 70-tallet.

Det er utviklet mange programmer for tankekart på PC. Fordelen med disse er at det er lett å sende disse til hverandre for å dele ideer. Andre pc-programmer har en tendens til at det en setter inn, kommer frem som disposisjoner i en hierarkisk oppbygging. Buzan mener tankekartet firgjører det lineære og hierarkiske for å aktivere begge hjernehalvdelene. Etter en slik skapende prosess vil man ofte sitte igjen med en disposisjon, dersom meningen er å utvikle en tekst. (Kilde: Wikipedia).

I en gruppeoppgave om kartlegging av Web 2.0-applikasjoner benyttet vi det nettbaserte tankekartprogrammet Mindomo. Programmet har et greit grensesnitt og det er forholdsvis lett å komme i gang. En fordel med det er at du kan dele det med andre, slik at flere kan arbeide med det samme kartet, og det kan publiseres. Det at man kan legge inn notater til "boksene", ser jeg som en stor fordel. En ulempe er at vi i gruppearbeid ikke kan være inne å gjøre endringer samtidig (samskriving). Resultatet av gruppearbeidet om sosial programvare kan ses her.