Tankekart

Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer som en "brainstorm". Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. Teknikken er utviklet av Tony Buzan på 70-tallet.

Det er utviklet mange programmer for tankekart på PC. Fordelen med disse er at det er lett å sende disse til hverandre for å dele ideer. Andre pc-programmer har en tendens til at det en setter inn, kommer frem som disposisjoner i en hierarkisk oppbygging. Buzan mener tankekartet firgjører det lineære og hierarkiske for å aktivere begge hjernehalvdelene. Etter en slik skapende prosess vil man ofte sitte igjen med en disposisjon, dersom meningen er å utvikle en tekst. (Kilde: Wikipedia).

I en gruppeoppgave om kartlegging av Web 2.0-applikasjoner benyttet vi det nettbaserte tankekartprogrammet Mindomo. Programmet har et greit grensesnitt og det er forholdsvis lett å komme i gang. En fordel med det er at du kan dele det med andre, slik at flere kan arbeide med det samme kartet, og det kan publiseres. Det at man kan legge inn notater til "boksene", ser jeg som en stor fordel. En ulempe er at vi i gruppearbeid ikke kan være inne å gjøre endringer samtidig (samskriving). Resultatet av gruppearbeidet om sosial programvare kan ses her.

Arbeidsmappe

Jeg har laget en arbeidsmappe i Google tilknyttet studiene i DKL102. Den finnes her .

SOSIAL WEB - MICHAEL WESCH OG NEIL SELWYN's SYN PÅ LÆRINGSPOTENSIALET

Antropolog og assistent professor Michael Wesch fra USA og sosilog Neil Selwyn fra England forsker begge på digitale medier og har synspunkter på læringspotensialet ved dette i forhold til undervisning.

Michael Wesch mener det største problemet i utdanningssystemet i dag er at studenter sliter med å finne ut hva som er viktig i sin utdanningen og at det ikke oppleves meningsfullt. Klasserommet er preget av autoritet (hierarki), struktur og kontroll, der læreren gir informasjon. Det er lite diskusjon og kreativitet der. Han savner de gode spørsmålene fra studentene som bidrar til livslang læring, fremfor praktiske/administrative spørsmål til en bestemt prøve/oppgave (Wesch's foredrag på Youtube, 2008).

I dag finnes mange kraftfulle medier og Wesch mener det ligger stort læringspotensiale ved å bruke sosiale web i udanning. Nettverk handler om deltakelse; ikke autoritet og hierarki. Ved å integrere sosiale medier i undervisningen vil studenter være mer engasjerte og de kan i større grad samarbeide med hverandre, gruble på interessante spørsmål og utforske alle ressurser og medier som finnes for å finne svarene. Studentene får et eierforhold til til kunnskapen og læringen oppleves meningsfull. Wesch snakker om et nytt kunnskapsbegrep: fra kunnskapsmulighet til kunnskap om mulighetene.

Neil Selwyn ser også et læringspotensialet i sosial nettverk, som bl.a. finne og vedlikeholde kontakter, finne likesinnede, dele ideèr, dele og bygge kunnskap og bedre reflekterende læring. Selwyn er interessert i teknologiens funksjon, men mangel på funksjon i undervisningen. Han stiller en del kritiske spørsmål til at sosiale medier som holder en uformell linje skal inn i den formelle og institusjonaliserte skolen. Det vil bli vanskelig å skille den formelle og uformelle læringsarenaen, og Selwyn frykter at dette vil gå ut over basislæringen. Han tviler på at sosiale web er nyttigere verktøy enn andre læringsverktøy.

Selwyn mener det er stor variasjon i hvor mange som bruker sosiale web. Det er veldig aldersavhengig. Selwyn viser til at det kun er 20 % av 7-11-åringer som bruker sosial web. Han mener det er forskjell på hva elevene bedriver på fritiden og hva de skal benytte i skolen. Det er ikke sikkert elevene vil akseptere skolens bruk av sosiale web. Selwyn mener det er en lang vei å gå for at samarbeid og undervisning skal foregå på sosial web. For å få til dette vil lærerne ha en nøkkelrolle, men også fokuset på klare undervisningsmål vil være viktig. Innholdet i læreplanene må også endres - lærerne kan ikke undervise i hva som helst, hevder forskeren.


Oppsummering
Både Wesch og Selwyn har til felles at de er opptatt av sosiale medier og deres innvirkning i skolen og livet forøvrig. Michael Wesch er svært positiv til bruk av sosiale medier i undervisningssammenheng, og mener slik bruk har et læringspotensiale. Han er opptatt av at dette bidrar til mindre autoritet, struktur og kontroll i klasserommet. Neil Selwyn er imidlertid ikke så positiv til å ta disse uformelle arenaene inn i skolesammenheng, og mener at det er mange forhold som må endres før skolen kan ta dette i bruk. Wesch er også inne på at klasserommet må endres. Slik sett er de enige i at noen endringer må gjøres. Selwyn mener imidlertid at det er flere forhold som må endres, som bl.a. lærerrollen, innhold og mål i læreplanene. Wesch snakker om et nytt kunnskapsbegrep og at utdanningsinstitusjonene må endre seg i takt med samfunnet, mens Selwyn er mer opptatt av hvordan man skal få ungdom til å like undervisning.

--- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --- * --

Referanser

Breivik, J. 2008. Michael Wesch på Online-Educa Berling 2008. [online]. Tilgjengelig fra: http://junebre.blogspot.com/2008/12/michael-wesch-p-online-educa-berin-2008.html [lastet ned 15. januar 20009]

Hårstad, H. 2008. ITU - Har sosial web et utdanningspotensial? [online]. Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04 [lastet ned 15. januar 2009]

Selwyn, N. Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning - a critical review [online]. Tilgjengelig fra: http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf [lastet ned 15. januar 2009]

Wesch, M. 2008. A portal to Media Literacy [online]. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s [lastet ned 15. januar 2009]

Wesch, M. 2008. Amti-teaching - Confronting the crisis of significanse [online]. Tilgjengelig fra: http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf [lastet ned 15. januar 2009]

Blogger

Bloggemediet kan kanskje supplere tekstene som elever leverer inn i læringsplattformen, Google dokumenter eller standard tekstbehandler. I en blogg ligger tekstene kronologisk, med den nyeste teksten øverst. Det er mulig å opprette og publisere en blogg som skal være synlig for seg selv eller en avgrenset gruppe. Likevel er det mest vanlig at blogger ligger åpent på verdensveven. Bloggene er dialogiske i den forstand at de ofte har referanser, hyperlenker eller inviterer andre lesere til å kommentere eller komme med innspill. Ofte fungerer bloggene som samtaleforum. (Harboe, 2008).